Børgefjell / Byrkjie er blant våre minst tilrettelagte nasjonalparker, med få eller ingen merkede stier, broer eller DNT-hytter. Her er det først og fremst telt, kart og kompass som gjelder. Og fiskestang – ikke glem fiskestanga!

Simskardet i Børgefjell i fine høstfarger ved solnedgang, en finværsdag tidlig på høsten Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland

Vill natur og ville dyr

Børgefjell er en svært lite tilrettelagt nasjonalpark, og passer nok best for erfarne fjellfolk. Allerede i 1932 bestemte Den Norske Turistforening seg for å ikke bygge hytter eller lage merkede turløyper i nasjonalparken. Du kan finne noen få utleiehytter, enkle buer og gammer, men for det meste er det telt og sovepose som gir vandrere ly for natten her.

Store deler av parken ligger høyt i fjellet, med både spisse topper og rundere fjellområder. Men det er også flere dalfører med fine fiskevann og vassdrag, hvor vandrere med fiskestang kan fange egen middag. Nasjonalparken beskrives som et eldorado for ørretfiske.

Børgefjellområdet er et av få steder i landet der det fremdeles finnes fjellrev, og hvis du er heldig kan du møte på dette sjeldne dyret. Da skal du nyte øyeblikket og gå rolig videre. Det er en kritisk truet dyreart som trenger all ro den kan få. 

Mann går over en gangbro i Bisseggskardet i Børgefjell nasjonalpark en finværsdag på sensommeren Jan Inge Larsen

Børgefjell er også et viktig vår-, sommer- og høstbeiteområde for tamrein, og tamreindrift er den viktigste næringen i nasjonalparken. Andre dyr du kan møte på er jerv, gaupe og bjørn, i tillegg til små rovdyr som rødrev, snømus, mår og røyskatt. I skogsområdene og på fjellet kan du støte på elg, hare og ekorn.

Det er også et rikt fugleliv i parken, særlig rundt Tiplingan og nedre del av Simskardelva. Her kan du møte på fjellvåk, snøugle, kongeørn og andre rovfugler.

  • Du kan gå hvor du vil til fots eller på ski, så lenge du ikke forstyrrer dyrelivet. Hold deg til stien så mye som mulig, da minimerer vi slitasjen på terrenget.
  • Du kan ikke sykle i nasjonalparken, verken med med vanlig sykkel eller elsykkel.
  • Vær oppmerksom på at det kan være områder med ferdselsforbud i perioder, som for eksempel i deler av Børgefjell når reinsdyra kalver.
  • Du kan ha hunden med på tur, men i båndtvangperioden må den være i bånd. Båndtvangsperioden kan variere ut fra lokale bestemmelser, undersøk dette før du drar hvis du er i tvil. Hele året må du være oppmerksom på at hunden ikke forstyrrer dyr som reinsdyr, fjellrev m.m.
  • Du kan telte omtrent hvor du vil etter allemannsrettens regler. Hold minimum 150 meters avstand fra hus og hytter, og ikke la teltet stå på samme sted i mer enn to døgn.
  • Du kan lage bål hele året, men bare på steder og i perioder uten åpenbar brannfare, og på en slik måte at det ikke lager stygge spor i terrenget. Bruk etablerte bålplasser eller ta med en kvistbrenner/bålbøtte. Brenn bare greiner som er falt ned på bakken eller ved du tar med selv.
  • Du kan ikke hugge eller sage ned levende eller døde trær. Spesielt stående, døde trær (gadd) er viktige for dyrelivet og det biologiske mangfoldet, og kan være mange hundre år gamle.
  • Du må ikke bygge varder i nasjonalparken, eller forstyrre varder som allerede står. Eksisterende varder er viktige veivisere, og nye varder kan være ødeleggende for naturen og naturopplevelsen. Du kan lese mer om dette litt lengre ned på siden.
  • Du kan jakte og fiske så lenge du har riktig jakt- og/eller fiskekort, og følger de lover og regler som gjelder for jakt og fiske nasjonalt og lokalt. Vær spesielt oppmerksom på reglene for desinfisering av fiskeutstyr for å unngå smitte av parasitter fra andre vassdrag eller vann.
  • Det er ikke lov å fly drone i nasjonalparken. Dette gjelder også all annen motorisert ferdsel, som elsykkel, snøscooter og så videre.
  • Du kan nyte naturens egne lyder, og du må unngå å lage unødvendig støy. Dette er for å ikke forstyrre det sårbare dyreliv, og for å ikke ødelegge friluftsopplevelsen til andre turgåere. Derfor er utstyr som motorsager og motorisert isbor ikke lov å bruke i nasjonalparken.
  • Du må ha med klær og utstyr samt ferdighet og kunnskap som fjellet krever. Været kan skifte raskt, og du kan ikke regne med å ha mobildekning for å følge med på værmeldingen underveis. Derfor kan du havne i både tykk tåke, sterk vind, kaldt regn og tett snødrev med lite forvarsel. Nasjonalparken er også lite tilrettelagt. Du kan møte elver uten broer, isbreer, steinur og annet terreng som krever riktig kunnskap og erfaring for å passere trygt.
  • Vær oppmerksom på at det kan ta lang tid få hjelp dersom det skulle skje noe. Planlegg turen nøye, ut fra både vær og føre, og hele gruppens form og ferdigheter. Følg fjellvettreglene og pakk klær og utstyr med utgangspunkt i DNTs anbefalinger.

Du finner mer detaljert informasjon i nasjonalparkens forvaltningsplan

Innfallsporter

Landskapet i nasjonalparken varierer fra område til område, og hvor du starter turen kan ha mye å si for hvilken turopplevelse du får av Børgefjell. I vest er landskapet preget av spisse fjell og trange daler, mens lengre øst åpner landskapet seg mer og fjellene «rundes av» ettersom du nærmer deg grensa til Sverige.

Klikk på lenkene for å se startpunktene i Google Maps. Les også mer om hver av innfallsportene på nasjonalparkens hjemmesider.

Varder og veimerker

Når du er på tur i fjellene og nasjonalparkene på Helgeland, er det viktig å vite at de for det meste er lite tilrettelagte. Ofte vil du gå på enkle stier som noen ganger er tilrettelagt med klopper, og noen ganger er veien merket med røde merker eller varder som hjelper deg med å holde trygg kurs i både vind, regn og tåke.

Hvis du finner en varde langs stien eller på en fjelltopp, så la den stå i fred. Ikke legg flere steiner på den, og ikke bygg flere varder rundt den. Både plante- og dyrelivet i fjellene er veldig sårbart, og selv små forstyrrelser kan bli til store skader.

Når du heller ferdes sporløst, og lar både steiner, planter og dyr være i fred, hjelper du oss med å både bevare denne sårbare naturen, slik at også de som kommer etter oss får oppleve den uforstyrret. Slik som vi er så heldige at vi kan gjøre nå.

Varder som ikke er planlagte veivisere, eller gamle kulturminner, kalles vill-varder. Dette er varder som andre turgåere og besøkende har satt opp bare for gøy, eller for å vise at de har vært der. Det kan virke ufarlig, men her er fem enkle grunner til hvorfor man ikke skal gjøre det:

Vill-varder leder turgåere på villspor
Varder er viktige veivisere på fjelltopper og langs stier, og kan være livsviktige for å hjelpe turgåere på riktig vei i dårlig vær. Nye varder kan forvirre og lede andre turgåere på villspor, og de bidrar til mer slitasje på terrenget når turgåere går av stien.

Når vi ferdes sporløst gjør vi det tryggere å ferdes i fjellet.

Vill-varder ødelegger for plante- og dyreliv
Der én person bygger en liten varde, gjør ofte andre det samme. Når stadig flere steiner blir tatt opp fra bakken og stablet i små og store varder, dør plantene rundt og det blir bare sand igjen.

Selv små steiner på bakken i fjellene skaper skygge, holder på fuktighet og gir ly for planter og gress som er viktige for dyrelivet i fjellet. Både mus og lemmen, fjellrev og rovfugler og beitedyr som rein og sau er avhengige av det.

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, bevarer vi og hjelper det sårbare plante- og dyrelivet vi kan oppleve i fjellet.

Vill-varder forstyrrer naturopplevelsen
Noe av det fineste med å være på tur i fjellene i Norge, er at vi får gå i så mye stor og uforstyrret natur. Det gir oss en følelse av å være en del av noe større og mange finner gode rom for refleksjon, ettertanke, mestring og utvikling i den opplevelsen.

Vill-varding forstyrrer dette. Store og små vill-varder langs stien blir som en konstant påminnelse om at noen var her før deg. Som om noen roper ut «Hei, jeg var her først, og dette er mitt merke for å bevise det!».

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, lar vi også de som kommer etter oss oppleve naturen på egen hånd, uforstyrret og fritt.

Vill-varder kan ødelegge kulturminner
Mange steder i fjellene våre kan du finne kulturminner som strekker seg tilbake både hundrevis og tusenvis av år. Det kan være gamle varder som er brukt som veivisere for gjetere og jegere. Det kan være gamle, samiske bålsteder. Og det kan faktisk være gjerder og levegger som har stått helt siden steinalderen!

Men for et utrent øye kan det være vanskelig å se. Og det som du tror er en nedrast varde, kan faktisk være et tusen år gammelt, uerstattelig kulturminne. I stedet for å flytte på steinene og bygge en ny varde, bør vi heller stoppe opp og nyte opplevelsen av å finne et slikt kulturminne. Det viser at vi går i fotsporene til de som kom før oss, fra steinalderjegere og vikinger til kartografer og telegrafbyggere.

Når vi ferdes sporløst forbi, og lar steinene ligge i fred, bevarer vi og deler denne opplevelsen med de som kommer etter oss.

Del opplevelsen med fremtiden
Når vi opplever disse flotte naturlandskapene uten å legge igjen spor etter oss, og uten å forstyrre sporene som er der, bevarer vi dem for fremtiden. Slik at også våre barnebarn, og deres barnebarn, kan plukke multer, lukte på lyngen, se fjellrev og rein i uforstyrret natur. Takk for at du hjelper oss med det.

Turmål og severdigheter

Juli og august er de fineste månedene for vandring i Børgefjellet. Bruk gjerne de offisielle innfallsportene for å komme deg inn i parken da disse er markert helt i starten. Stiene forsvinner etter hvert og da må du klare deg i naturen på egenhånd.

Løypeskiltet ved starten av turløypa for Simskardrunden i Børgefjell Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland

For deg som kun ønsker en liten smak av Børgefjell, uten å dra på flere dagers tur, er den 7 kilometer lange Simskardrunden å anbefale. På denne turen vandrer du på klopplagte stier langs Simskardelva og inn til Simskardhytta, som har en åpen del for dagsbesøkende. For variasjonen kan du gjerne ta tilbaketuren på motsatt side av elva.

Men hvis du er klar for en mer utfordrende tur, kan du følge Simskardet lengre inn i parken med Kvigtinden (1699 moh.) som mål. Denne tøffe toppen er Børgefjells høyeste fjell, men det er en krevende tur som krever godt vær og god planlegging.

Mer om Kvigtinden og flere tøffe turer

Kart over Simskardet med Simskardhytta fra ut.no

Børgefjell på tvers, Simskardet til Susendalen

Fottur til Kvigtinden (ekstra krevende)

Hytter og fjellgårder

På grunn av det strenge vernet mot tekniske inngrep i Børgefjell, er det svært få hytter her. Statskog har noen åpne hytter, og Vefsn Jeger- og Fiskeforening leier ut Jengelhytta sør i nasjonalparken. Men nesten alle ligger i utkanten av nasjonalparken, og hvis du vil utforske de ville områdene lengre inn må du belage deg på telt og sovepose.

Se oversikt over hytter på UT.no

Se oversikt over hytter fra Statskog nederst på denne siden

Se hytter fra Vefsn Jeger- og Fiskeforening

Takk for at du hjelper oss med å ta vare på naturen og lokalsamfunnene på Helgeland.

Takk for at du:

  • Praktiserer sporløs ferdsel, og tar med avfall og toalettpapir tilbake til nærmeste søppeldunk.
  • Planlegger toalettbesøk, slik at du får gjort det du må der det ikke er til sjenanse for andre.
  • Respekterer det lokale dyrelivet, holder hunden i bånd og holder god avstand til både ville og tamme dyr og fugler.
  • Respekterer privat eiendom, og holder avstand til private hus og hytter.
  • Viser godt båt-vett, holder god avstand til land, lav fart nært andre på vannet, inkludert dyr og fugler, og unngår unødig kjøring som skaper forstyrrende motorstøy.
  • Respekterer ferdsels- og ilandstigningsforbudet i sjøfuglereservatene i hekketiden.
  • Følger fjellvettreglene, og planlegger turer etter evne og erfaring.
  • Leier en erfaren guide på turene der du selv ikke har kunnskapen eller erfaringen som trengs for en trygg tur.

Overnatting, mat og opplevelser rundt Børgefjell

Utforsk mer

Nasjonalparker på Helgeland
Lomsdal-Visten Nasjonalpark – en bortgjemt perle
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark