Turgåer med ryggsekk går langs en tursti i Saltfjellet ved solnedgang en fin høstdag Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er et enormt sammenhengende naturområde som ble vernet i 1989. Området finner du lengst nord på Helgeland hvor du krysser polarsirkelen og finner Norges nest største isbre, Svartisen, som dekker en femtedel av nasjonalparken. 

Unik natur og kultur

Saltfjellet-svartisen nasjonalpark innholder det meste av unik natur. Fra fjord og spisse tinder i vest, til et spektakulært viddelandskap i øst, og en enorm isbree som ligger som et teppe over fjellandskapet og skiller disse to kontrastene. Parken har også en enestående samling samiske kulturminner.

Samiske kulturminner. Området Saltfjellet –Svartisen regnes som det eldste og viktigste området for samiske kulturminner sør for Finnmark. Det er funnet flere spor etter samisk bosetning, såkalte stallotufter som stammer fra middelalderen. Dagens tamreindrift har sine røtter fra 15-1600- tallet og det finnes en rekke kulturminner fra denne aktiviteten i form av teltplasser, hellere, forrådskammer og stabbur, samiske offersteiner, dyregraver og annet.

  • Du kan gå hvor du vil til fots eller på ski, så lenge du ikke forstyrrer dyrelivet. Hold deg til stien så mye som mulig, da minimerer vi slitasjen på terrenget.
  • Du kan sykle med vanlig sykkel (ikke elsykkel) på stier, veier og i kjørespor.
  • Du kan sykle med elsykkel på veier og i kjørespor, men ikke på stier. Kjørespor er sporene etter traktorer eller firhjulinger som beitenæringa i området har lov å bruke til en viss grad. Disse finner du som regel bare helt i utkanten av nasjonalparken.
  • Vær oppmerksom på at det kan være områder med ferdselsforbud i perioder, som for eksempel i deler av Børgefjell når reinsdyra kalver.
  • Du kan ha hunden med på tur, men i båndtvangperioden må den være i bånd. Båndtvangsperioden kan variere ut fra lokale bestemmelser, undersøk dette før du drar hvis du er i tvil. Hele året må du være oppmerksom på at hunden ikke forstyrrer dyr som reinsdyr, fjellrev m.m.
  • Du kan telte omtrent hvor du vil etter allemannsrettens regler. Hold minimum 150 meters avstand fra hus og hytter, og ikke la teltet stå på samme sted i mer enn to døgn.
  • Du kan lage bål hele året, men bare på steder og i perioder uten åpenbar brannfare, og på en slik måte at det ikke lager stygge spor i terrenget. Bruk etablerte bålplasser eller ta med en kvistbrenner/bålbøtte. Brenn bare greiner som er falt ned på bakken eller ved du tar med selv.
  • Du kan ikke hugge eller sage ned levende eller døde trær. Spesielt stående, døde trær (gadd) er viktige for dyrelivet og det biologiske mangfoldet, og kan være mange hundre år gamle.
  • Du må ikke bygge varder i nasjonalparken, eller forstyrre varder som allerede står. Eksisterende varder er viktige veivisere, og nye varder kan være ødeleggende for naturen og naturopplevelsen. Du kan lese mer om dette litt lengre ned på siden.
  • Du kan jakte og fiske så lenge du har riktig jakt- og/eller fiskekort, og følger de lover og regler som gjelder for jakt og fiske nasjonalt og lokalt. Vær spesielt oppmerksom på reglene for desinfisering av fiskeutstyr for å unngå smitte av parasitter fra andre vassdrag eller vann.
  • Det er ikke lov å fly drone i nasjonalparken. Dette gjelder også all annen motorisert ferdsel, med unntak av elsykkel som har egne regler.
  • Du kan nyte naturens egne lyder, og du må unngå å lage unødvendig støy. Dette er for å ikke forstyrre det sårbare dyreliv, og for å ikke ødelegge friluftsopplevelsen til andre turgåere. Derfor er utstyr som motorsager og motorisert isbor ikke lov å bruke i nasjonalparken.
  • Du må ha med klær og utstyr samt ferdighet og kunnskap som fjellet krever. Været kan skifte raskt, og du kan ikke regne med å ha mobildekning for å følge med på værmeldingen underveis. Derfor kan du havne i både tykk tåke, sterk vind, kaldt regn og tett snødrev med lite forvarsel. Nasjonalparken er også lite tilrettelagt. Du kan møte elver uten broer, isbreer, steinur og annet terreng som krever riktig kunnskap og erfaring for å passere trygt.
  • Vær oppmerksom på at det kan ta lang tid få hjelp dersom det skulle skje noe. Planlegg turen nøye, ut fra både vær og føre, og hele gruppens form og ferdigheter. Følg fjellvettreglene og pakk klær og utstyr med utgangspunkt i DNTs anbefalinger.

Du finner mer detaljert informasjon i Forskrift om vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

T-merket DNT-løype og turgåer i Saltfjellet en finværsdag om høsten Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland

Varder og veimerker

Når du er på tur i fjellene og nasjonalparkene på Helgeland, er det viktig å vite at de for det meste er lite tilrettelagte. Ofte vil du gå på enkle stier som noen ganger er tilrettelagt med klopper, og noen ganger er veien merket med røde merker eller varder som hjelper deg med å holde trygg kurs i både vind, regn og tåke.

Hvis du finner en varde langs stien eller på en fjelltopp, så la den stå i fred. Ikke legg flere steiner på den, og ikke bygg flere varder rundt den. Både plante- og dyrelivet i fjellene er veldig sårbart, og selv små forstyrrelser kan bli til store skader.

Når du heller ferdes sporløst, og lar både steiner, planter og dyr være i fred, hjelper du oss med å både bevare denne sårbare naturen, slik at også de som kommer etter oss får oppleve den uforstyrret. Slik som vi er så heldige at vi kan gjøre nå.

Varder som ikke er planlagte veivisere, eller gamle kulturminner, kalles vill-varder. Dette er varder som andre turgåere og besøkende har satt opp bare for gøy, eller for å vise at de har vært der. Det kan virke ufarlig, men her er fem enkle grunner til hvorfor man ikke skal gjøre det:

Vill-varder leder turgåere på villspor
Varder er viktige veivisere på fjelltopper og langs stier, og kan være livsviktige for å hjelpe turgåere på riktig vei i dårlig vær. Nye varder kan forvirre og lede andre turgåere på villspor, og de bidrar til mer slitasje på terrenget når turgåere går av stien.

Når vi ferdes sporløst gjør vi det tryggere å ferdes i fjellet.

Vill-varder ødelegger for plante- og dyreliv
Der én person bygger en liten varde, gjør ofte andre det samme. Når stadig flere steiner blir tatt opp fra bakken og stablet i små og store varder, dør plantene rundt og det blir bare sand igjen.

Selv små steiner på bakken i fjellene skaper skygge, holder på fuktighet og gir ly for planter og gress som er viktige for dyrelivet i fjellet. Både mus og lemmen, fjellrev og rovfugler og beitedyr som rein og sau er avhengige av det.

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, bevarer vi og hjelper det sårbare plante- og dyrelivet vi kan oppleve i fjellet.

Vill-varder forstyrrer naturopplevelsen
Noe av det fineste med å være på tur i fjellene i Norge, er at vi får gå i så mye stor og uforstyrret natur. Det gir oss en følelse av å være en del av noe større og mange finner gode rom for refleksjon, ettertanke, mestring og utvikling i den opplevelsen.

Vill-varding forstyrrer dette. Store og små vill-varder langs stien blir som en konstant påminnelse om at noen var her før deg. Som om noen roper ut «Hei, jeg var her først, og dette er mitt merke for å bevise det!».

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, lar vi også de som kommer etter oss oppleve naturen på egen hånd, uforstyrret og fritt.

Vill-varder kan ødelegge kulturminner
Mange steder i fjellene våre kan du finne kulturminner som strekker seg tilbake både hundrevis og tusenvis av år. Det kan være gamle varder som er brukt som veivisere for gjetere og jegere. Det kan være gamle, samiske bålsteder. Og det kan faktisk være gjerder og levegger som har stått helt siden steinalderen!

Men for et utrent øye kan det være vanskelig å se. Og det som du tror er en nedrast varde, kan faktisk være et tusen år gammelt, uerstattelig kulturminne. I stedet for å flytte på steinene og bygge en ny varde, bør vi heller stoppe opp og nyte opplevelsen av å finne et slikt kulturminne. Det viser at vi går i fotsporene til de som kom før oss, fra steinalderjegere og vikinger til kartografer og telegrafbyggere.

Når vi ferdes sporløst forbi, og lar steinene ligge i fred, bevarer vi og deler denne opplevelsen med de som kommer etter oss.

Del opplevelsen med fremtiden
Når vi opplever disse flotte naturlandskapene uten å legge igjen spor etter oss, og uten å forstyrre sporene som er der, bevarer vi dem for fremtiden. Slik at også våre barnebarn, og deres barnebarn, kan plukke multer, lukte på lyngen, se fjellrev og rein i uforstyrret natur. Takk for at du hjelper oss med det.

Turmål og severdigheter

Nasjonalparken har mange merkede turstier, blant annet den gamle telegrafruta mellom Rana og Saltdal som på 1860-tallet var opprettet for å knyttet Nord- og Sør-Norge sammen med en telegraflinje. I dag er det en historisk vandrerute på 61 km med flere hytter langs ruten. Ruten starter ved E6, like ved historiske Bredek, og følger de 1000 stolpefundamentene hvor telegraflinjen gikk og passerer de gamle steinhyttene som ble brukt ved byggingen på 1860-tallet. Telegrafruta er løypen som lar deg krysse Saltfjellet, men også Polarsirkelen til fots. 

Austerdalsbreen i øst. Til kontrast fra det åpne landskapet på Saltfjellet finner du også turstier opp til mot den massive isbreen Svartisen som dekker fjellområdet vest for Saltfjellet. På østsiden av breen, nord for Mo i Rana går en gammel sti opp til Austerdalsbreen, en av isbreens mange brearmer. Her er det enklest å kjøre til Svartisvatnet og ta båten over, og så gå stien opp til breen på den andre siden av vannet.

Ved Engabreen på vestsiden, ved kysten, finner du også en tilrettelagt tursti til Svartisen. Denne starter etter en skyssbåt over Holandsfjorden og tar deg opp til Svartisens laveste punkt ved Engabreen.

Båt til Austerdalsisen – Svartisen i Rana

Hytter og fjellgårder

I nasjonalparken finner du et titalls hytter og fjellgårder som er åpen for overnatting, enten via DNTs ubetjente turistforeningshytter eller åpne hytter tilhørende statskog. Ta en titt innom DNT.no eller UT.no for en oversikt over hele utvalget.

På sørsiden av nasjonalparken finner du et sett med historiske fjellgårder som er lettere tilgjengelig men absolutt verdt å utforske. Granneset, Inner-Bredek og Stormdalsgården er unike fjellgårder fra 1800 tallet, som alle ligger innen en dagstur fra hovedveien. Området gir deg en vandretur i urørt natur, brusende fossefall og hengebroer over strie elver. «Bredek-runden» og turen til Stormdalsgården er begge nydelige turstier som tar deg inn i nasjonalparken og forbi de gamle fjellgårdene. Bredek-runden er en 8 km rundtur som passerer den historiske Bredekgården og den enorme Bredekfossen. Stormdalsgården ligger lengre inn i dalen, og følger utgangspunktet, men med en 8 km avstikker fra Bredek-runden. Turen til Stormdalsgården er valgt ut som en av Norges vakreste naturperler!

Turgåer i Namnlausdalen i Saltfjellet med utsikt til Semskfjellet Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland

Innfallsporter

Det er mange innfallsporter for dette enorme området. For Saltfjellet er Telegrafruta ved Bjellånes et utgangspunkt som følger stien gjennom hele nasjonalparken. Telegraftuta kan også nås fra flere stier fra E6 lengre nord, da det er et stort nettverk av stier som krysser over Telegrafruta eller går direkte til turisthyttene.

For Svartisen-delen av nasjonalparken er det mer begrenset med to tilrettelagte innfallsporter ved Holandsfjorden i vest og Svartisdalen i øst.

Se også: Nordland nasjonalparksenter – opplevelsessenter for kunst og natur

Klikk på lenkene for å se startpunktene i Google Maps.

Overnatting, mat og opplevelser rundt Saltfjellet

Utforsk mer

Nasjonalparker på Helgeland
Lomsdal-Visten Nasjonalpark – en bortgjemt perle
Børgefjell nasjonalpark / Byrkije vaarjelimmiedajve