Turgåer på tur i Lomsdal-Visten Kristoffer Møllevik

Lomsdal-Visten nasjonalpark (Njaarken vaarjelimmiedajve) er en bortgjemt perle av en park med store variasjoner i terrenget. Her er fjorder, frodige daler, skog og høyfjell og overalt er det rikelig med gode fiskevann. Utkantene av parken har en del stier, men oppe i høyfjellet må du selv finne fram i terrenget.

Lomsdal-Visten Nasjonalpark er et stort villmarksområde som strekker seg fra lavtliggende kyst til høyfjell med topper på over 1200 meter! Og når vi sier villmark, så mener vi villmark. For i likhet med Børgefjell Nasjonalpark, er Lomsdal-Visten veldig lite tilrettelagt. Du finner noen stier og merkede løyper i utkanten av nasjonalparken, men på lengre turer må du kunne finne frem på egen hånd og ha godt med fjellvett i sekken.

Vis hele teksten

Det er også en forholdsvis ung nasjonalpark, som fikk nasjonalparkstatus først i 2009, blant annet for å «bevare et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland». De høyeste toppene, Vistfjellan vest i nasjonalparken, er på over 1200 meter. Men det er også store områder under tregrensa, hvor du kan vandre og fiske litt mer beskyttet mot høyfjellets mer lunefulle vær og vind.

Området har et variert og rikt dyre og planteliv, med flere områder med våtmarker, boreal regnskog, edelløvskog, fjellbjørkeskog og gammel innmark og beiteland. Med et variert landskap følger et variert dyreliv, med mange rovfuglarter, gaupe og jerv som de største dyrene. I tillegg er det tamrein på beite i nasjonalparken året gjennom.

For meg var det en uoppdaget verden. Jeg fant nye eventyr bak hver kolle og gikk i uker uten å møte et eneste menneske.

Marius Nergård Pettersen i boka «Lomsdal-Visten – det gjemte landets villmark»
  • Du kan gå hvor du vil til fots eller på ski, så lenge du ikke forstyrrer dyrelivet. Hold deg til stien så mye som mulig, da minimerer vi slitasjen på terrenget.
  • Vær oppmerksom på at det kan være områder med ferdselsforbud i perioder, som for eksempel i deler av Børgefjell når reinsdyra kalver.
  • Du kan ha hunden med på tur, men i båndtvangperioden må den være i bånd. Båndtvangsperioden kan variere ut fra lokale bestemmelser, undersøk dette før du drar hvis du er i tvil. Hele året må du være oppmerksom på at hunden ikke forstyrrer dyr som reinsdyr, fjellrev m.m.
  • Du kan telte omtrent hvor du vil etter allemannsrettens regler. Hold minimum 150 meters avstand fra hus og hytter, og ikke la teltet stå på samme sted i mer enn to døgn.
  • Du kan lage bål hele året, men bare på steder og i perioder uten åpenbar brannfare, og på en slik måte at det ikke lager stygge spor i terrenget. Bruk etablerte bålplasser eller ta med en kvistbrenner/bålbøtte. Brenn bare greiner som er falt ned på bakken eller ved du tar med selv.
  • Du kan ikke hugge eller sage ned levende eller døde trær. Spesielt stående, døde trær (gadd) er viktige for dyrelivet og det biologiske mangfoldet, og kan være mange hundre år gamle.
  • Du må ikke bygge varder i nasjonalparken, eller forstyrre varder som allerede står. Eksisterende varder er viktige veivisere, og nye varder kan være ødeleggende for naturen og naturopplevelsen. Du kan lese mer om dette litt lengre ned på siden.
  • Du kan jakte og fiske så lenge du har riktig jakt- og/eller fiskekort, og følger de lover og regler som gjelder for jakt og fiske nasjonalt og lokalt. Vær spesielt oppmerksom på reglene for desinfisering av fiskeutstyr for å unngå smitte av parasitter fra andre vassdrag eller vann.
  • Det er ikke lov å fly drone i nasjonalparken. Dette gjelder også all annen motorisert ferdsel, med unntak av elsykkel som har egne regler.
  • Du kan nyte naturens egne lyder, og du må unngå å lage unødvendig støy. Dette er for å ikke forstyrre det sårbare dyreliv, og for å ikke ødelegge friluftsopplevelsen til andre turgåere. Derfor er utstyr som motorsager og motorisert isbor ikke lov å bruke i nasjonalparken.
  • Du må ha med klær og utstyr samt ferdighet og kunnskap som fjellet krever. Været kan skifte raskt, og du kan ikke regne med å ha mobildekning for å følge med på værmeldingen underveis. Derfor kan du havne i både tykk tåke, sterk vind, kaldt regn og tett snødrev med lite forvarsel. Nasjonalparken er også lite tilrettelagt. Du kan møte elver uten broer, isbreer, steinur og annet terreng som krever riktig kunnskap og erfaring for å passere trygt.
  • Vær oppmerksom på at det kan ta lang tid få hjelp dersom det skulle skje noe. Planlegg turen nøye, ut fra både vær og føre, og hele gruppens form og ferdigheter. Følg fjellvettreglene og pakk klær og utstyr med utgangspunkt i DNTs anbefalinger.

Du finner mer informasjon i nasjonalparkens forvaltningsplan

Varder og veimerker

Når du er på tur i fjellene og nasjonalparkene på Helgeland, er det viktig å vite at de for det meste er lite tilrettelagte. Ofte vil du gå på enkle stier som noen ganger er tilrettelagt med klopper, og noen ganger er veien merket med røde merker eller varder som hjelper deg med å holde trygg kurs i både vind, regn og tåke.

Hvis du finner en varde langs stien eller på en fjelltopp, så la den stå i fred. Ikke legg flere steiner på den, og ikke bygg flere varder rundt den. Både plante- og dyrelivet i fjellene er veldig sårbart, og selv små forstyrrelser kan bli til store skader.

Når du heller ferdes sporløst, og lar både steiner, planter og dyr være i fred, hjelper du oss med å både bevare denne sårbare naturen, slik at også de som kommer etter oss får oppleve den uforstyrret. Slik som vi er så heldige at vi kan gjøre nå.

Varder som ikke er planlagte veivisere, eller gamle kulturminner, kalles vill-varder. Dette er varder som andre turgåere og besøkende har satt opp bare for gøy, eller for å vise at de har vært der. Det kan virke ufarlig, men her er fem enkle grunner til hvorfor man ikke skal gjøre det:

Vill-varder leder turgåere på villspor
Varder er viktige veivisere på fjelltopper og langs stier, og kan være livsviktige for å hjelpe turgåere på riktig vei i dårlig vær. Nye varder kan forvirre og lede andre turgåere på villspor, og de bidrar til mer slitasje på terrenget når turgåere går av stien.

Når vi ferdes sporløst gjør vi det tryggere å ferdes i fjellet.

Vill-varder ødelegger for plante- og dyreliv
Der én person bygger en liten varde, gjør ofte andre det samme. Når stadig flere steiner blir tatt opp fra bakken og stablet i små og store varder, dør plantene rundt og det blir bare sand igjen.

Selv små steiner på bakken i fjellene skaper skygge, holder på fuktighet og gir ly for planter og gress som er viktige for dyrelivet i fjellet. Både mus og lemmen, fjellrev og rovfugler og beitedyr som rein og sau er avhengige av det.

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, bevarer vi og hjelper det sårbare plante- og dyrelivet vi kan oppleve i fjellet.

Vill-varder forstyrrer naturopplevelsen
Noe av det fineste med å være på tur i fjellene i Norge, er at vi får gå i så mye stor og uforstyrret natur. Det gir oss en følelse av å være en del av noe større og mange finner gode rom for refleksjon, ettertanke, mestring og utvikling i den opplevelsen.

Vill-varding forstyrrer dette. Store og små vill-varder langs stien blir som en konstant påminnelse om at noen var her før deg. Som om noen roper ut «Hei, jeg var her først, og dette er mitt merke for å bevise det!».

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, lar vi også de som kommer etter oss oppleve naturen på egen hånd, uforstyrret og fritt.

Vill-varder kan ødelegge kulturminner
Mange steder i fjellene våre kan du finne kulturminner som strekker seg tilbake både hundrevis og tusenvis av år. Det kan være gamle varder som er brukt som veivisere for gjetere og jegere. Det kan være gamle, samiske bålsteder. Og det kan faktisk være gjerder og levegger som har stått helt siden steinalderen!

Men for et utrent øye kan det være vanskelig å se. Og det som du tror er en nedrast varde, kan faktisk være et tusen år gammelt, uerstattelig kulturminne. I stedet for å flytte på steinene og bygge en ny varde, bør vi heller stoppe opp og nyte opplevelsen av å finne et slikt kulturminne. Det viser at vi går i fotsporene til de som kom før oss, fra steinalderjegere og vikinger til kartografer og telegrafbyggere.

Når vi ferdes sporløst forbi, og lar steinene ligge i fred, bevarer vi og deler denne opplevelsen med de som kommer etter oss.

Del opplevelsen med fremtiden
Når vi opplever disse flotte naturlandskapene uten å legge igjen spor etter oss, og uten å forstyrre sporene som er der, bevarer vi dem for fremtiden. Slik at også våre barnebarn, og deres barnebarn, kan plukke multer, lukte på lyngen, se fjellrev og rein i uforstyrret natur. Takk for at du hjelper oss med det.

Innfallsporter

Nasjonalparken har mange innganger, men de enkleste startstedene er de fem tilrettelagte innfallsportene med parkeringsplass og informasjon.

Hvis du kommer sørfra på sommeren, er Nevernes Havn nært Brønnøysund et godt sted å starte. Herfra kan du bestille båtskyss innover Velfjorden, til Børjeøra hvis du vil gå videre mot Strompedalen, eller Storbørja hvis du vil følge dalførene mot Vistenfjorden i Vevelstad. Utenfor sommersesongen kan Tosbotn være et godt startsted, men da må du kanskje lete litt mer etter egnet parkering for bilen.

Lengre nord er Forvik i Vevelstad eller Tjøtta i Alstahaug (begge ligger mellom Brønnøysund og Sandnessjøen) utgangspunktet for deg som vil ha Vistenfjorden som turstart. Fra Forvik eller Tjøtta tar du hurtigbåten til Bønå eller Aursletta, som er fine utgangspunkt for turer i Bønnådalen, Strauman Landskapsvernområde og Børjedalen.

Med utgangspunkt i Mosjøen og E6 i øst er det startstedet i Eiterådalen som gir raskest inngang til Lomsdal-Visten. Det er et fint område for seg selv, men du kan også gå videre over Vistfjellan til dalførene rundt Bønå og Aursletta i vest. Den turen innebærer dog en voksen porsjon høydemeter og en lengre vandring over tregrensa, så da må du være litt ekstra oppmerksom på været; spesielt høst, vinter og vår.

Klikk på lenkene for å se startpunktene i Google Maps.

Turer og turområder i Lomsdal-Visten

«For meg var det en uoppdaget verden. Jeg fant nye eventyr bak hver kolle og gikk i uker uten å møte et eneste menneske.» Det skriver Marius Nergård Pettersen i boken «Lomsdal-Visten – det gjemte landets villmark». Og med det setter han ord på et luksusproblem: Det er en stor nasjonalpark med mange flotte områder, så hvor skal man dra?

Selve Lomsdalen må kanskje regnes som indrefileten i nasjonalparken, og i kombinasjon med nabodalen Strompdal og fjellene rundt, har du fiskevann og fjellturer for dagevis. I Strompdalen, ved utkanten av nasjonalparken, finner du også Lomsdal-Vistens eneste DNT-hytte, Strompdal skogstue, som er et fint turmål for noen netter, eller en god plan B for teltturen.

Kommer du fra sør, for eksempel med utgangspunkt fra Brønnøysund er Bjørnstokkvatnan et enkelt turmål for kortere turer, eller som en stopp på vei til Strompdalen og Lomsdalen.

Litt lengre nord, for eksempel med utgangspunkt i Sandnessjøen, er turen fra Vevelstad inn i den vakre Vistenfjorden til områdene rundt Innervisten både et fint sted å starte turen, eller for hele turen. Her finner du også overnattingssteder ved fjorden, i utkanten av selve nasjonalparken.

Solnedgang bak Vistfjellan sett fra østre deler av Lomsdal-Visten Kristoffer Møllevik

Hvis du vil inn fra øst, for eksempel med utgangspunkt fra Mosjøen, er rundturen rundt Skjørlægda er fin dagstur i et område som også er fint som for kortere overnattingsturer for deg som ikke vil gå veldig langt inn i nasjonalparken. Denne turen starter i Eiterådalen, vest for E6 mellom Mosjøen og Trofors.

Du finner flere turforslag på nasjonalparkens hjemmesider.

Fra Eitrådalen

Fra Trofors

Fra Tosbotn

Fra Nevernes Havn

Fra Vistenfjorden

Hytter og fjellgårder

DNT har én hytte i Lomsdal-Visten, den forholdsvis beskjedne Strompdal Skogstue. I tillegg er det et fåtall enkle, åpne hytter, gammer og buer man kan søke ly i hvis det trengs. Men i all hovedsak er det telt som er tingen for langturer i Lomsdal-Visten.

Overnatting, mat og opplevelser rundt Lomsdal-Visten

Takk for at du hjelper oss med å ta vare på naturen og lokalsamfunnene på Helgeland.

Takk for at du:

  • Praktiserer sporløs ferdsel, og tar med avfall og toalettpapir tilbake til nærmeste søppeldunk.
  • Planlegger toalettbesøk, slik at du får gjort det du må der det ikke er til sjenanse for andre.
  • Respekterer det lokale dyrelivet, holder hunden i bånd og holder god avstand til både ville og tamme dyr og fugler.
  • Respekterer privat eiendom, og holder avstand til private hus og hytter.
  • Viser godt båt-vett, holder god avstand til land, lav fart nært andre på vannet, inkludert dyr og fugler, og unngår unødig kjøring som skaper forstyrrende motorstøy.
  • Respekterer ferdsels- og ilandstigningsforbudet i sjøfuglereservatene i hekketiden.
  • Følger fjellvettreglene, og planlegger turer etter evne og erfaring.
  • Leier en erfaren guide på turene der du selv ikke har kunnskapen eller erfaringen som trengs for en trygg tur.

Utforsk videre

Nasjonalparker på Helgeland
Børgefjell nasjonalpark / Byrkije vaarjelimmiedajve
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark