Polarsirkelen
Du kan krysse Polarsirkelen nord på Helgeland, for eksempel med bil over Saltfjellet, eller med båt og ferje på Helgelandskysten.
Polarsirkelen på Saltfjellet krysser E6, omtrent en times kjøring nord fra Mo i Rana. Se i Google Maps.
Polarsirkelen på Helgelandskysten er markert på øya Vikingen, og du kan for eksempel se den på ferga mellom Kilboghamn og Jektvik. Se Vikingen i Google Maps.
Polarsirkelen på Helgeland
På Helgeland skjærer Polarsirkelen gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Rana.
Kjører du E6 nordover passerer du Polarsirkelen på Saltfjellet. Like ved markeringen ligger Polarsirkelsenteret på 66° 33’ N. Det særegne bygget er utformet for å tilpasses naturen og her finner du et eget «brevhus» der alle postkort blir stemplet med polarsirkelstempel. Her er også kafe og suvenirbutikk.
Det andre stedet som har markering av Polarsirkelen på Helgeland, er på øya Vikingen nord for Tonnes i Rødøy kommune. Denne polarsirkelgloben er et kjent seilingsmerke for båttrafikken langs leia og er godt synlig og opplyst. Et artig innslag om bord i Hurtigruta, er at alle som vil, kan døpes ved passering av denne sirkelen.
For deg som kommer kjørende langs Helgelandskysten, vil du krysse Polarsirkelen ombord på ferga mellom Kilboghamn og Jektvik.
Kryss Polarsirkelen sporløst
Mange krysser Polarsirkelen når de kjører E6 over Saltfjellet, og stopper ved Polarsirkelsenteret. Da er det mange som liker å markere at de har krysset denne litt spesielle grensen, og de fleste gjør det uten å forstyrre den sårbare naturen rundt. De tar bilder, sender et postkort med poststempel fra Polarsirkelen eller går en liten tur i det vakre fjell-landskapet.
Blant hundretusenvis av besøkende hvert år, er det noen få som markerer det å krysse Polarsirkelen med å bygge en varde. Det kan virke harmløst, men både plante- og dyrelivet i fjellene er veldig sårbart, og selv små forstyrrelser kan bli til store skader.
Når du heller ferdes sporløst, og lar både steiner, planter og dyr være i fred, hjelper du oss med å både bevare denne sårbare naturen, slik at også de som kommer etter oss får oppleve den uforstyrret. Slik som vi er så heldige at vi kan gjøre nå.
Varder som ikke er planlagte veivisere, eller gamle kulturminner, kalles vill-varder. Dette er varder som andre turgåere og besøkende har satt opp bare for gøy, eller for å vise at de har vært der. Det kan virke ufarlig, men her er fem enkle grunner til hvorfor man ikke skal gjøre det:
Vill-varder leder turgåere på villspor
Varder er viktige veivisere på fjelltopper og langs stier, og kan være livsviktige for å hjelpe turgåere på riktig vei i dårlig vær. Nye varder kan forvirre og lede andre turgåere på villspor, og de bidrar til mer slitasje på terrenget når turgåere går av stien.
Når vi ferdes sporløst gjør vi det tryggere å ferdes i fjellet.
Vill-varder ødelegger for plante- og dyreliv
Der én person bygger en liten varde, gjør ofte andre det samme. Når stadig flere steiner blir tatt opp fra bakken og stablet i små og store varder, dør plantene rundt og det blir bare sand igjen.
Selv små steiner på bakken i fjellene skaper skygge, holder på fuktighet og gir ly for planter og gress som er viktige for dyrelivet i fjellet. Både mus og lemmen, fjellrev og rovfugler og beitedyr som rein og sau er avhengige av det.
Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, bevarer vi og hjelper det sårbare plante- og dyrelivet vi kan oppleve i fjellet.
Vill-varder forstyrrer naturopplevelsen
Noe av det fineste med å være på tur i fjellene i Norge, er at vi får gå i så mye stor og uforstyrret natur. Det gir oss en følelse av å være en del av noe større og mange finner gode rom for refleksjon, ettertanke, mestring og utvikling i den opplevelsen.
Vill-varding forstyrrer dette. Store og små vill-varder langs stien blir som en konstant påminnelse om at noen var her før deg. Som om noen roper ut «Hei, jeg var her først, og dette er mitt merke for å bevise det!».
Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, lar vi også de som kommer etter oss oppleve naturen på egen hånd, uforstyrret og fritt.
Vill-varder kan ødelegge kulturminner
Mange steder i fjellene våre kan du finne kulturminner som strekker seg tilbake både hundrevis og tusenvis av år. Det kan være gamle varder som er brukt som veivisere for gjetere og jegere. Det kan være gamle, samiske bålsteder. Og det kan faktisk være gjerder og levegger som har stått helt siden steinalderen!
Men for et utrent øye kan det være vanskelig å se. Og det som du tror er en nedrast varde, kan faktisk være et tusen år gammelt, uerstattelig kulturminne. I stedet for å flytte på steinene og bygge en ny varde, bør vi heller stoppe opp og nyte opplevelsen av å finne et slikt kulturminne. Det viser at vi går i fotsporene til de som kom før oss, fra steinalderjegere og vikinger til kartografer og telegrafbyggere.
Når vi ferdes sporløst forbi, og lar steinene ligge i fred, bevarer vi og deler denne opplevelsen med de som kommer etter oss.
Del opplevelsen med fremtiden
Når vi opplever disse flotte naturlandskapene uten å legge igjen spor etter oss, og uten å forstyrre sporene som er der, bevarer vi dem for fremtiden. Slik at også våre barnebarn, og deres barnebarn, kan plukke multer, lukte på lyngen, se fjellrev og rein i uforstyrret natur. Takk for at du hjelper oss med det.
Hva er egentlig Polarsirkelen?
Enkelt fortalt er det den teoretiske grensen for midnattssol og mørketid, men på grunn av lysbrytingen i atmosfæren, såkalt «refraksjon», kan man se midnattssolen helt ned til Vega. Og på vinteren opplever store deler av Helgeland noen uker med mørketid siden solen er så lavt på himmelen at det aldri blir lysere enn skumringslys.
Polarsirkelens vandring
I følge astrofysiker Oddgeir Kristiansen ved Statens kartverk, vandrer Polarsirkelen rundt 14 meter nordover hvert år. Kristiansen har, sammen med NRK, regnet ut at den nye Polarsirkelstreken kan dras nokså nøyaktig en kilometer lenger nord fra der markeringen står på Saltfjellet pr i dag. Årsaken til fenomenet er at jorda står på skrå. Den krenger med opptil 24,5 grader som igjen vil si at Polarsirkelen vandrer mellom Brønnøysund i sør og Moskenes i nord. For den som vil lese mer om dette fenomenet anbefales Store Norske Leksikon.
Men trøsten er, til alle som ikke synes noe om denne vandringen, at Polarsirkelen vil vende tilbake til Polarsirkelsenteret – dog ikke før om rundt 13.000 år, ifølge astrofysikeren.
Overnatting, mat og aktiviteter ved Polarsirkelen
Krokstrand Fjellpark – klatrepark, mat og overnatting
Med base på Krokstrand Fjellpark kan liten og stor boltre seg i Høyt & Lavt klatrepark, spille minigolf, vandre i fjellene eller dra på jakt- og fisketur. Du kan leie rom eller feriehus og spise god hjemmelaget mat i cafeen.
Helgelandsidyll – Rangsundøya
Like nord for Polarsirkelen ligger Helgelandsidyll på Rangsundøya i Rødøy. Her kan du overnatte i en koselig leilighet, bo i glampingtelt eller i den lille unike hytta «Ørnedomen» og nyte en majestetisk utsikt over Helgelandskysten. Lei båt, kajakk eller SUP og nyt dagene på vannet eller i fjellene på øya, og nyt kveldene i badstua. Her kan du finne stillheten og roen, uten mange andre turister.
Polarsirkelsenteret – Suvenirbutikk og kafé ved Polarsirkelen
Med matservering og stor suvenirbutikk, er Polarsirkelsenteret et naturlig stoppested på ferden over Saltfjellet og Polarsirkelen.
OscarBrygga – mat og overnatting
Hos OscarBrygga på Tonnes spiser du i en ombygd gammel fiskebrygge og bor i rorbuer eller rom rett ved havkanten. Her kan du nyte midnattssola eller solnedgangen fra balkongen til lyden av bølgeskvulp.
Kvarøy Sjøhus – rorbuferie på Indre Kvarøy i Lurøy
Fra de flotte, moderne rorbuene til Kvarøy Sjøhus, ligger noen av Helgelandskystens flotteste reisemål for dine føtter. Her kan du overnatte, leie båt eller dra på dagstur til øyene rundt. Med en kort båttur krysser du Polarsirkelen.
Storli Camping og Aernie – overnatting og samiske opplevelser
Hos Aernie kan du få mat- og kulturopplevelser basert på sørsamisk historie og tradisjon. Du kan overnatte i en luksusgamme eller i hytte, bobil, campingvogn eller telt. Storli Camping og Aernie ligger ved E6, 20 minutters kjøring nord for Mo i Rana.