Troll og myter
Ikke alt her er som det ser ut som ved første øyekast. Dette landet er gammelt – formet av kjemper og troll. Noen av dem er fortsatt blant oss. Dette er deres historie.
Det er mer her enn hva øyet ser.
Du føler det når du går gjennom de gamle skogene.
Du merker det når du vandrer blant de eldgamle steinene.
Det er som om noen – eller noe – er der ute.
Gjemt og skjult, like foran øyene våre.
Sagnet om De Syv Søstre
For lenge, lenge siden fantes det to mektige trollkonger i fjellene i Nord-Norge. Vågakallen, trollkongen i Lofoten, og Suliskongen, trollkongen i Sulitjelmafjellene.
De var rivaler og kranglet om det meste – bortsett fra én ting: Begge mente at ungdommen på den tiden var uoppdragen og respektløs overfor de eldre, og ingen av dem visste hva de skulle hanskes med barna sine.
Vågakallen i Lofoten hadde en sønn. En vill og ustyrlig ungdom, som red og raste opp og ned langs Helgelandskysten, kledt som til strid i brynje og kappe.
Suliskongen, på sin side, hadde åtte vakre døtre, som han voktet med alt han hadde av kjærlighet og makt.
Men selv en fars kjærlighet og bekymring kan ikke stanse pågangsmotet og eventyrlysten til unge døtre. Og sent en sensommernatt, under fullmånen, snek de åtte søstrene seg bort fra farens fjellrike. De var på vei mot havet, for å danse og bade i måneskinnet.
Og søstrene danset og badet og lekte av hjertens lyst. Men lite viste de Vågakallens sønn var ute og red akkurat den natten – og han hadde hørt latteren og sangen deres. Da han red nærmere for å finne ut hva som sto på, fikk han øye på de åtte søstrene.
Da mannen på hesten så Lekamøya, den eldste av søstrene, ble han slått målløs av hennes skjønnhet, ynde og vakre latter. Og hjertet hans ble grepet av kjærlighet og begjær.
Da han red nærmere i stillhet, fikk søstrene øye på ham. Den store hesten, den mørke kappen, brynjen og buen skremte dem. Så de løp!
Men rytteren var ikke en som lot seg avvise. Han slo kappen til side og satte hesten i fullt firsprang, og i en vill jakt forfulgte han dem mellom Helgelandskysten øyer og fjell.
Lekamøya var lett på foten og raskere enn søstrene sine, så hun løp fra dem og lokket rytteren etter seg. Men sensommernatten er kort på Helgeland, og før de skjønte alvoret, begynte det røde morgenlyset å stige opp bak fjellene.
Da rytteren forsto at han aldri ville klare å fange den vakre Lekamøya, som han begjærte så sterkt, spente han buen sin og tok sikte. Og i det Lekamøya løp forbi øyene Vega og Brønnøy lot han pilen fly!
Men i det fjerne fulgte en annen trollkonge med på flukten.
Skarsfjellgubben, trollkongen i Sømna, så hva som var i ferd med å skje – og med en hånd så stødig som Hestmannens, kastet han sin brede hatt foran Lekamøya, og fanget pilen i luften!
Pilen gikk tvers gjennom hatten og forsvant i havet. Lekamøya var reddet.
I samme øyeblikk som både hatten og pila traff havet, steg den nådeløse morgensola opp over fjellene.
Med dagens første lys traff den dem alle – rytteren på hesten, den flyktende Lekamøya, de syv søstrene som så på, hatten og pilen – og gjorde alle til sten.
Slik var det at sagnfjellene på Helgeland ble til. Lekamøya står fortsatt på øya Leka, i sin evige flukt sørover. Skarsfjellgubbens hatt, Torghatten, ligger i havet utenfor Brønnøysund. De syv søstre står på rekke over kystbyen Sandnessjøen og speider ut over havet, og den ville rytteren – Hestmannen – står forsteinet i sitt ritt gjennom havet i Lurøy og Rødøy.
Besøk fjellene
Sagnet om De syv søstre er gammelt, og finnes i mange varianter. I noen versjoner er også andre fjell med, som Dønnamannen på Dønna. Kanskje var det opprinnelig en historie for å hjelpe sjøfolk å finne veien langs Helgelandskysten – med fjellene som velkjente landemerker for dem som ferdes til havs.
Du kan besøke alle den dag i dag. Du kan gå gjennom hullet i Torghatten, bestige De syv søstre, klatre til tops på Hestmannen – eller bare beundre synet av ham, frosset i evig jakt, som en vokter i vannet.
