Polarsirkelen

Polarsirkelen på Saltfjellet krysser E6, omtrent en times kjøring nord fra Mo i Rana. Se i Google Maps.

Polarsirkelen på Helgelandskysten er markert på øya Vikingen, og du kan for eksempel se den på ferga mellom Kilboghamn og Jektvik. Se Vikingen i Google Maps.

Varder som ikke er planlagte veivisere, eller gamle kulturminner, kalles vill-varder. Dette er varder som andre turgåere og besøkende har satt opp bare for gøy, eller for å vise at de har vært der. Det kan virke ufarlig, men her er fem enkle grunner til hvorfor man ikke skal gjøre det:

Vill-varder leder turgåere på villspor
Varder er viktige veivisere på fjelltopper og langs stier, og kan være livsviktige for å hjelpe turgåere på riktig vei i dårlig vær. Nye varder kan forvirre og lede andre turgåere på villspor, og de bidrar til mer slitasje på terrenget når turgåere går av stien.

Når vi ferdes sporløst gjør vi det tryggere å ferdes i fjellet.

Vill-varder ødelegger for plante- og dyreliv
Der én person bygger en liten varde, gjør ofte andre det samme. Når stadig flere steiner blir tatt opp fra bakken og stablet i små og store varder, dør plantene rundt og det blir bare sand igjen.

Selv små steiner på bakken i fjellene skaper skygge, holder på fuktighet og gir ly for planter og gress som er viktige for dyrelivet i fjellet. Både mus og lemmen, fjellrev og rovfugler og beitedyr som rein og sau er avhengige av det.

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, bevarer vi og hjelper det sårbare plante- og dyrelivet vi kan oppleve i fjellet.

Vill-varder forstyrrer naturopplevelsen
Noe av det fineste med å være på tur i fjellene i Norge, er at vi får gå i så mye stor og uforstyrret natur. Det gir oss en følelse av å være en del av noe større og mange finner gode rom for refleksjon, ettertanke, mestring og utvikling i den opplevelsen.

Vill-varding forstyrrer dette. Store og små vill-varder langs stien blir som en konstant påminnelse om at noen var her før deg. Som om noen roper ut «Hei, jeg var her først, og dette er mitt merke for å bevise det!».

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, lar vi også de som kommer etter oss oppleve naturen på egen hånd, uforstyrret og fritt.

Vill-varder kan ødelegge kulturminner
Mange steder i fjellene våre kan du finne kulturminner som strekker seg tilbake både hundrevis og tusenvis av år. Det kan være gamle varder som er brukt som veivisere for gjetere og jegere. Det kan være gamle, samiske bålsteder. Og det kan faktisk være gjerder og levegger som har stått helt siden steinalderen!

Men for et utrent øye kan det være vanskelig å se. Og det som du tror er en nedrast varde, kan faktisk være et tusen år gammelt, uerstattelig kulturminne. I stedet for å flytte på steinene og bygge en ny varde, bør vi heller stoppe opp og nyte opplevelsen av å finne et slikt kulturminne. Det viser at vi går i fotsporene til de som kom før oss, fra steinalderjegere og vikinger til kartografer og telegrafbyggere.

Når vi ferdes sporløst forbi, og lar steinene ligge i fred, bevarer vi og deler denne opplevelsen med de som kommer etter oss.

Del opplevelsen med fremtiden
Når vi opplever disse flotte naturlandskapene uten å legge igjen spor etter oss, og uten å forstyrre sporene som er der, bevarer vi dem for fremtiden. Slik at også våre barnebarn, og deres barnebarn, kan plukke multer, lukte på lyngen, se fjellrev og rein i uforstyrret natur. Takk for at du hjelper oss med det.