Hoteller - Trafikk og nøkkeltall
Nedenfor en sammenstilling av utviklingen på hoteller på Helgeland, basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Hotellene på Helgeland står for om lag 58 % av den totale overnattingskapasiteten i regionen. Andelen er betydelig høyere i vinterhalvåret, når campingplasser, vandrerhjem og lignende overnattingssteder i stor grad holder stengt.
Kapasitetsutvikling
Helgeland har samlet sett færre tilgjengelige hotellsenger både i juli og desember i perioden 2023–2025 (-11 % i juli og -14 % i desember). Bak disse regiontallene ligger det imidlertid betydelige interne forskjeller. Fra 2024 til 2025 er nedgangen for Helgeland samlet moderat (-5 % i juli og -11 % i desember), og nedgang i kapasitet skyldes i all hovedsak utviklingen i Rana.
I Rana er reduksjonen markant, med 192 færre tilgjengelige senger i juli 2025 (‑16,7 %) og 309 færre senger i desember (‑27,3 %) sammenlignet med året før. Som følge av dette faller Ranas andel av den samlede hotellkapasiteten på Helgeland fra om lag 43 % i 2024 til 38 % i juli og 36 % i desember 2025.
Samtidig viser øvrige deler av Helgeland en svak, men positiv utvikling i kapasitet i samme periode. Dette indikerer at nedgangen i regionens samlede kapasitet ikke er uttrykk for en generell svekkelse av hotelltilbudet på Helgeland, men snarere en geografisk omfordeling av kapasitet innen regionen – der flere kommuner utenfor Rana styrker eller opprettholder sitt tilbud.
Utviklingen i hotellmarkedet må derfor ses i sammenheng med redusert kapasitet de siste årene, særlig konsentrert til Rana. Dette innebærer at deler av den økonomiske forbedringen i perioden i større grad er drevet av bedre kapasitetsutnyttelse og høyere inntekter per rom, snarere enn økt volum.
Samlet sett gir dette et mer nyansert bilde av hotellutviklingen på Helgeland enn det regiontallene alene tilsier. Mens Rana har hatt en tydelig nedgang som påvirker totalen, viser resten av regionen flere positive trekk – både når det gjelder trafikkutvikling, kapasitet og økonomiske nøkkeltall. For mange av de øvrige kommunene peker utviklingen mot et mer robust hotellmarked, med bedre kapasitetsutnyttelse, økende lønnsomhet og et styrket grunnlag for videre vekst, særlig utenfor høysesong.
Totaltrafikken
Antall hotellovernattinger på Helgeland har økt med 27 % i perioden 2020–2025. Det siste året, fra 2024 til 2025, er veksten derimot marginal med 0,2 %. Dette forklares av en nedgang i Rana, samtidig som resten av Helgeland viser gode resultater. Helgeland eksklusive Rana vokste med 7% fra 2024 til 2025.
Sammenlignet med utviklingen i Nord-Norge og landet for øvrig fremstår veksten på Helgeland som relativt beskjeden. I perioden 2020–2025 hadde Nord-Norge en samlet vekst i hotellovernattinger på 96,7 %. Fordelt på fylkene utgjorde veksten 94,6 % i Nordland, 101,4 % i Troms og 91,7 % i Finnmark. I samme periode har Helgeland hatt en vekst på 27 %.
Ser vi kun på utviklingen fra 2024 til 2025, hadde Nord-Norge samlet en vekst på 5 %, mens Norge totalt økte med 5,3 %. Helgeland endte derimot på tilnærmet samme nivå som året før, med en vekst på 0,2 %. Mye av dette kan forklares i stor nedgang i overnattingsstatistikk i Rana, mens resten av regionen samlet sett har hatt en solid vekst på 7 % fra 2024 til 2025. Mer informasjon nedenfor.
I 2025 hadde Helgeland samlet sett en marginal vekst i hotellovernattinger på 0,2 %. Rana stod for 31 % av hotellovernattingene i regionen samme år, og med en nedgang på 7,8 % i dette markedet påvirker det de samlede tallene betydelig. Dersom vi ser på Helgeland eksklusive Rana, viser regionen derimot en vekst på 7 %.
Formål hotell
Ferie- og fritidsreisende står for 45 % av overnattingsdøgnene ved hotellene på Helgeland. I 2025 ser vi en svak nedgang i dette segmentet på 1,1 %, tilsvarende 1 872 gjestedøgn. Samtidig har forretningstrafikken, målt gjennom yrkesgjestedøgn samt kurs- og konferanseovernattinger, hatt en økning.
Den største prosentvise veksten finner vi innen kurs- og konferansemarkedet, som økte med 5 % fra året før, tilsvarende 1 236 gjestedøgn. Yrkesgjestedøgn økte med 1 212 døgn, noe som tilsvarer en vekst på 1,1 %.
Ferie og fritid
Helgeland har hatt en stabil utvikling i en periode der enkelte andre destinasjoner har opplevd sterk vekst. I samme tidsrom fremstår Bodø, Lofoten og Vesterålen/Narvik som tydelige vekstdrivere med betydelige økninger i volum, mens Tromsø fortsatt er den klart største destinasjonen i landsdelen, til tross for en mindre nedgang det siste året.
Samtidig markerer Salten‑regionen seg med en tydelig opphenting etter flere svake år, mens Vest‑/Indre Finnmark viser en nedgang etter en ellers sterk oppbygging siden 2020.
I dette bildet fremstår Helgeland som en region med stabil, men mer moderat utvikling.
Kurs og konferanse
Kurs‑ og konferansetrafikken i Helgeland har vokst kraftig siden 2020, opp nær 393 % til 26 179 i 2025, og ytterligere +5 % siste år – men den høye prosentveksten må ses i lys av et svært lavt utgangspunkt i 2020, slik at nivået fortsatt er betydelig lavere enn i de største regionene.
I 2025 ser vi samtidig at Bodø holder høyt nivå, men faller fra 2024 (‑19 %), Tromsø stabiliserer seg med moderat vekst (+5 %), og Vesterålen/Narvik får en tydelig korreksjon (‑35 %) etter ekstraordinær oppbygging.
For Helgeland betyr dette at vi har positiv momentum i segmentet og et bedre utgangspunkt for å fylle skuldersesong og ukedager, men at videre vekst må drives av målrettet tilrettelegging og salg mot mindre og mellomstore møter – ikke ved å sammenligne oss direkte med de største volumdestinasjonene.
Yrkesgjestedøgn
Yrketrafikken på Helgeland økte svakt i 2025 (+1,1 % fra 2024 til 114 420), men ligger fortsatt under nivået i 2020 (‑12,6 %), noe som betyr at segmentet ikke er fullt tilbake til før‑pandemi på tross av bedring siste år. Samtidig trekker flere naboregioner totalbildet opp: Tromsø og Sør‑Troms/Senja viser høy langsiktig vekst siden 2020 (+94 % og +113 %) med tosifret oppgang også i 2025, Bodø er sterkt bygget opp (+75 % siden 2020) og vokser videre (+1,5 %), mens Lofoten og Vesterålen/Narvik fortsetter å styrke seg (+51 % og +42 % siden 2020; begge ~+10–13 % i 2025). Samtidig ser vi volatilitet i enkelte mindre markeder (bl.a. Salten −29 % og Nord‑Troms −24 % i 2025 etter tidligere vekst).
Totalt sett peker dette mot at Helgeland henger etter i opphentingen av yrkesmarkedet: Vi har ikke den sterke etterspørselsimpulsen som preger de største by‑ og knutepunktregionene, og videre vekst bør derfor forankres i målrettede ukedagsdrevne tiltak (mindre og mellomstore oppdrag, prosjekt‑/service‑ og leverandørtrafikk) heller enn å måle oss direkte mot volumtunge destinasjoner.
Økonomiske nøkkeltall
De økonomiske nøkkeltallene for hotell viser en tydelig forbedring i 2025, til tross for svak volumvekst. Utviklingen må ses i sammenheng med redusert hotellkapasitet i regionen, særlig i Rana, som har bidratt til høyere snittpriser, bedre kapasitetsutnyttelse og økt inntekt per tilgjengelige rom.
På bakgrunn av dette ser vi også at omsetning per tilgjengelige rom (RevPAR) økte med 11,7 % i 2025. Til sammenligning opplevde Bodø, som i samme periode har hatt en betydelig økning i hotellkapasiteten samtidig som snittprisen har falt, en nedgang i RevPAR på 11,1 %. Resultatet er at Helgeland og Bodø i 2025 endte på samme nivå, med en RevPAR på 656 kroner.
Losjiomsetningen gikk opp med 5,2% og endte med 284 millioner kroner.
Nedenfor en mer detaljert gjennomgang av nøkkeltallene.
Prisutvikling
Hotellprisene på Helgeland fortsetter å stige og når 1 208 kroner i 2025, en samlet økning på nær 19 % siden 2020 og 6 % det siste året. Dette plasserer regionen i midtsjiktet i Nord‑Norge: prisnivået er fortsatt lavere enn i markeder som Tromsø og Lofoten, men veksten er jevn og stabil. Samtidig viser flere av de større og mer modne destinasjonene en sterkere langsiktig prisvekst – særlig Tromsø (+72,8 %) og Nord‑Troms‑regionen (+88,7 %) – mens Bodø får et markant fall i 2025 (‑5,4 %) etter flere år med vekst.
For Helgeland betyr dette at prisutviklingen er positiv, men uten de kraftige utslagene vi ser i mer pressede og internasjonalt etterspurte markeder. Prisnivået styrkes, men i et tempo som fortsatt gir konkurransekraft og rom for videre profesjonalisering og verdiløft uten risiko for å prise seg ut av markedet.
Kapasitetsutnyttelse
Kapasitetsutnyttelsen på Helgeland fortsetter å styrke seg og øker til 54,3 % i 2025, noe som markerer en jevn og stabil oppgang gjennom hele perioden 2020–2025 (+20,9 %). Selv om nivået fortsatt ligger under de tydeligste vekstvinnerne, viser regionen en solid forbedring som tyder på bedre balansering av etterspørsel og kapasitet. Bildet i landsdelen er imidlertid mer sammensatt: Bodø faller noe i 2025 etter flere år med sterk vekst, mens Tromsø og Sør‑Troms/Senja opprettholder høye nivåer med fortsatt fremgang.
Flere regioner viser moderat positiv utvikling (bl.a. Lofoten og Vest-/Indre Finnmark), mens enkelte små markeder korrigerer noe ned (Salten og Nord‑Troms). Samlet peker dette mot et yrkes- og fritidsmarked som fortsatt vokser, men med betydelige regionale forskjeller – og hvor Helgeland fremstår som et område med stabil og bærekraftig forbedring, mer preget av gradvis kapasitetsmodning enn av store svingninger.
RevPar
RevPAR på Helgeland fortsetter å utvikle seg positivt og øker til 656 kroner i 2025 – en vekst på nesten 15 % siden 2020 og 11,6 % siste år. Veksten er solid, men skjer fra et moderat nivå, og Helgeland ligger fortsatt et godt stykke under pressområder som Tromsø og Lofoten.
I landsdelen ser vi store forskjeller: Tromsø befester posisjonen som det klart sterkeste markedet med RevPAR på hele 1 361 kroner i 2025, etter betydelig vekst både langsiktig (+165 %) og siste år (+6,5 %). Lofoten har også en sterk utvikling (+30 % siden 2020, +17 % siste år), mens Bodø og Salten‑regionen har en tydelig nedgang i 2025, begge preget av svakere etterspørsel og mer prispress.
Flere mellomstore markeder som Vesterålen/Narvik, Sør‑Troms/Senja og Vest-/Indre Finnmark leverer stabil eller over gjennomsnittlig vekst, noe som viser at lønnsomheten i store deler av Nord‑Norge fortsatt styrkes.
Samlet sett viser RevPAR‑utviklingen at Helgeland er på rett vei, med en robust forbedring i lønnsomhet, men uten de ekstreme utslagene vi ser i de mest etterspurte destinasjonene – noe som gir et konkurransedyktig, men fortsatt utviklingsbart utgangspunkt for videre vekst.
Losjiomsetning
Losjiomsetningen på Helgeland økte videre i 2025, men svakere enn i de mest vekststerke regionene. Hotellkapasiteten har samtidig gått ned (basert på målinger i juli), noe som trolig har begrenset volumveksten i høysesong. Snittprisen (ADR) og RevPAR har utviklet seg positivt, og kapasitetsutnyttelsen har bedret seg, som samlet peker på at inntektene per tilgjengelig rom har økt – altså bedre inntektsuttak (yield) – snarere enn vekst drevet av større kapasitet.
Dette gir et tydelig behov for å stimulere etterspørselen utenom toppperiodene, og for tiltak som løfter verdiskapingen per gjest gjennom året. Samlet sett styrker dette prioriteringen av skuldersesong, MICE-arbeid og målrettet distribusjon/produktpakking.
Hotell Rana
Dersom vi isolerer hotellovernattingene i Rana og sammenligner med 2024, får vi et tydeligere bilde av hvor nedgangen har vært størst. Nedgangen er spredt gjennom store deler av året, men er mest markant i juli, med 5 380 færre gjestedøgn enn året før. Den største tilbakegangen finner vi blant utenlandske gjester, særlig i vinterhalvåret, noe som tyder på at utviklingen i stor grad er knyttet til yrkestrafikk og redusert anleggsaktivitet.
Samtidig er det viktig å merke seg at Rana hadde en betydelig reduksjon i hotellkapasitet i 2025. SSB-tall viser at antall tilgjengelige senger falt både i juli (‑16,7 %) og desember (‑27,3 %), og at denne kapasitetsnedgangen forklarer en vesentlig del av utviklingen. Det betyr at nedgangen i gjestedøgn ikke kun handler om svakere etterspørsel, men også om færre rom og senger tilgjengelig for salg gjennom året.
Utenlandstrafikken
Hotellene på Helgeland hadde en sterk vekst i utenlandske overnattinger i perioden 2020–2025, med en økning på 353 %. Fra 2024 til 2025 ser vi imidlertid en nedgang på 2,8 %, tilsvarende 1 591 gjestedøgn.
Nedgangen kan i stor grad knyttes til utviklingen i Rana, som i samme periode hadde en reduksjon i utenlandske overnattingsdøgn på 6 479. Dersom vi trekker ut Rana fra regiontallene, ser vi at resten av Helgeland faktisk hadde en økning i utenlandske gjestedøgn på 4 888 fra 2024 til 2025.
For Nord-Norge ser vi i all hovedsak god vekst i utenlandske overnattinger. Fra 2024 til 2025 har Bodø en vekst å 22,5%, mens Lofoten kan vise til 34,8. Helgeland eksklusive Rana ligger på 10,3% vekst.
Kilde: SSB
Kontakt oss for mer informasjon
Ønsker du å vite mer, eller leter du etter annen statistikk? I ressursbanken vår finner du lenker til statistikk fra Nordnorsk Reiseliv, Innovasjon Norge og NHO Reiseliv. Se link til ressursbanken nedenfor.
Du kan også kontakte reiselivssjef Kitt Grønningsæter eller markedssjef Tina Østrem.
