Veien til hjertet går gjennom kaffen

By ranværingen på kaffe, og du får sjeldent et nei. Får du hen ned ved et bål, med svartkjelen over flammene, har du fort en venn for livet. Har du tenkt på at kaffe er så mye mer enn kaffe?

– Jeg likte ikke kaffe før jeg var over førti år.

En for så vidt lite kontroversiell uttalelse, men når den kommer fra Howar Johnsen, gründer av Munin CoffeeRoasters, Mo i Ranas eget kaffebrenneri, ja, da hever man øyebrynet en tanke over kaffekoppen. Med tanke på at denne mannen har en enorm kunnskap og entusiasme for kaffebønner og kaffe, og leverer prisbelønnet kaffe til de hippeste kaffebarene i Norge, ja, da er det nesten så man setter kaffen i halsen.

Howar opplevde, som så mange av oss, kaffesmaken som bitter og brent. Da en kompis investerte i en kaffemaskin, fikk tak i noe fersk kaffe og inviterte Howar på kaffe, ja, da var det ingen vei tilbake.

– Ettersmaken var en eksplosjon av gode smaker. Nøtter. Sjokolade. Krydder. Jeg tok en til, og da var jeg forelska, smiler kaffeelskeren fårete.

Flaks at Howar ble invitert på kaffe, ikke sant? Ranværingenes gjestfrihet kjennetegnes av våre tradisjonelle kafferitualer. Over en kopp kaffe åpner vi oss opp. Det går ikke å si «Skal vi ta et glass melk en dag?» Det må være kaffe. Små pauser. Kaffe er med på å lage rytme i hverdagen.

Kamilla Fagerland

– Timene med prat rundt kaffekoppen er en sosial høydare!

Rundt «langbordet» på Bimbo Veikro er det en kar som slår neven i bordet. Svein Bogen, tidligere ordfører i Rana gjennom 16 år, har latt seg engasjere. Nok en gang, kan du vel si, men det er ikke lenge før latteren runger. Fem dager i uka fyller en gjeng karer bordet fra åpningstid, og ofte til middagstid. Ikke sånn å forstå at alle sitter hele dagen. Neida, her går de på tre-skift. Disse timene fortelles det nytt, det diskuteres næringsliv, politikk og industri, det oppdateres på ny kunnskap og det flires. Det er god kompetanse rundt bordet.

– Dagis for oldis, ler taxieier Otto Margido Pedersen.

Bogen har regnet ut at han bruker 4500 kroner i året på å kjøpe kaffe på Bimbo. Det er helse i hver krone, konstaterer han.

– Dette er ei stund med leirbålprat.

– Kaffen er en moderne variant av bålet.

Rundt bålet er vi lykkelige, har en pause. Fra tidligere tider har folk varmet seg, vært sosiale, spist og fortalt historier ved bålet.

– Det er det vi gjør rundt kaffekoppen i hverdagen, sier Howar, som daglig får gåsehud når han ser folk fryde seg sammen – eller alene – over en kopp god kaffe på Munin Kaffehus i sentrum av Mo i Rana. Kaffehuset drives sammen med barista og kjæreste Alexandra Cristina. De leverer også kaffe til bedrifter i regionen, blant annet til industrien.

For Mo i Rana er en industriby, og kaffen som har vært konsumert opp gjennom tidene har kommet fra stor kaffeindustri. Det har aldri vært kaffebrenneri i byen før nå, og «latte-art» har vært et fremmedord. Kaffetrakterne oppe «på tomta» har putra opp gjennom årene og levert et svart, sterkt og varmt brygg. Koffein. Folk vil ha det. Det skjerper sansene og styrker konsentrasjonen.

Magnus Ström

Jernverket og koksverket i Mo i Rana kan regnes som det mest omfattende industriprosjektet i Norge før oljen ble utvunnet. På det meste livnærte industrien rundt 4000 mennesker seg i storindustrien. Fiskere og bønder trakk inn i fjorden fra øyene ute i havet og ble til anleggsarbeidere. Folketallet tiltok hurtig: Mo ble en smeltedigel av folk fra alle himmelretninger som søkte lykken på jernverket.

Storindustri og bergverk var lenge kjernen i Ranas næringsgrunnlag. Men alle eventyr har en slutt, etter hvert ble produksjonen basert på malm og jern faset ut, mens Mo Industripark overtok mye av bygningsmassen etter omstillingen mellom 1989 til 1992. Støvet fra jernverket har lagt seg, og opp av asken blomstrer Mo i Rana med en kulturell og urban tilnærming.

– Mo i Rana er i endring, også på kaffefronten. Ranværingene er utdanna og bereiste – de har vært og drukket mye god kaffe. Når de kommer hjem vil de ha en like god cappuccino, laget med lidenskap og kompetanse. Folk flytter tilbake for slikt!

Før kom folk fra fjellbygdene til Mo i nødvendige ærend for å handle og bytte varer hos han kjøpmann Meyer gjennom det som var nærmest urørt villmark. Også fra kyststrøkene kom folk til Mo for å handle. Det gjør de ennå, det går selvfølgelig mye lettere med dagens infrastruktur, og på byturen nytes gjerne en kaffekopp på kafe, sammen med en kjenning som tilfeldigvis dukka opp. Historien sier at arbeiderne på jernverket også hadde tid til en kaffekopp i følge med en god samtale. Småkaffe var et kjent begrep – en kort pause mellom arbeidsstart kl 07.00 og matpausen kl. 11.

Selv om kaffekoppen smaker godt på jobb rundt kaffemaskina, er det rundt bålet mange ranværinger trives særs godt. Kaffe fra svartkjelen som ryker i koksa, en kopp laget av tre. En uslåelig opplevelse av velvære og ro. Du trenger selvfølgelig ikke å gå milevis på ski eller på bena for å fortjene en god bålkaffe, og det trenger heller ikke å være kaldt i været. Kaffe tilberedt på bål smaker fantastisk – uansett!

– Jeg skal ikke holde et foredrag her, men…

Da er det ikke vanskelig å vite hva som kommer fra mannen som brenner for kaffe, både bokstavelig talt og i ånden:

Kaffe er jordbruksprodukt, en frukt. Plante, jordsmonn, dyrkingsforhold og etterbehandling påvirker både smak og aroma, og smaken er med hele veien fra opprinnelsesstedet. Kaffe fra Afrika, Mellom-Amerika eller Asia vil smake ulikt. Den viderekomne vil kjenne forskjell fra de ulike regionene i et land. Akkurat som mange har gjort med vin i alle år, og som man nå gjør med øl. Lukt og smak. Synes du det er vanskelig? Selvsagt, det krever trening. Men forsøk, og du vil oppdage en spennende verden. Og husk: I Norge har du tilgang på verdens beste kaffe.

– Kaffe er mindfullness. Ta ned tempoet og åpen sansene, råder Howar.

På kaffebar. Hjemme. På arbeid. På tur. Kaffen skaper rytme i hverdagen.

Utforsk videre