Turisme og reiseliv har mange positive ringvirkninger som er med på å skape tilbud og arbeidsplasser i levende lokalsamfunn på Helgeland. Disse positive ringvirkningene jobber vi for å ta vare på og styrke. Da skaper vi et regenerativt reiseliv; et reiseliv som bevarer, styrker og skaper liv i de små og store lokalsamfunnene på Helgeland. Samtidig må vi være klar over at økt turisme kan føre til økte klimagassutslipp og økt besøkspress og slitasje på enkeltområder. Disse negative avtrykkene jobber vi for å minimere. Her kan du lese litt mer om hvordan.

Regenerativt reiseliv

Når vi forsterker de positive sosiale og økonomiske ringvirkningene fra turismen, skaper vi et «regenerativt reiseliv». Et reiseliv som sørger for åpne dører, varme hus og lys i vinduene. Nytt liv i gamle bygg og ny aktivitet på gamle arbeidsplasser. På den måten bidrar reiselivet og turismen til å ikke bare bevare, men også å forbedre stedene turistene besøker, slik at de som bor og driver der kan bygge opp reisemålet og omgivelsene rundt.

Det er dette vi kaller «reiselivets tryllestøv», for det faller ikke bare på én bedrift og det løfter ikke bare én båt. Det sprer seg i hele lokalsamfunnet, og skaper gode heimplasser samtidig som det skaper gode reisemål. For et godt sted å besøke, er også et godt sted å bo.

Gater, hus og bygdemiljø fra øya Myken en sommerdag

Jevnlig kvalitetssikring fra lokalsamfunnene

Vi i Visit Helgeland jobber for å styrke reiselivet i 19 kommuner, i et område som er større enn flere av Norges fylker. Her finner vi mange store og små lokalsamfunn, nasjonalparker og verneområder, populære attraksjoner og «skjulte» perler. Derfor må vi være mye ute i kommunene og lokalsamfunnene for å møte de som bor og jobber der, for å forstå hvordan de opplever turismen i sitt område.

To reisende ser på de mange fine bøkene og varene i butikken på Skolo Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland

Viktige spørsmål vi stiller da er hvor de ønsker å lede turistene? Når vil de ha besøk? Hvilke typer turister passer best og vil ha størst positivt avtrykk der? Er det steder, som for eksempel turmål eller turområder, hvor de ikke ønsker for mange turister? Kort sagt vil vi sammen med lokalsamfunnene finne ut hva som skal til for at de får riktig gjest, til riktig sted og til riktig tid.

Du kan se et eksempel på hvordan dette arbeidet resulterer i praktisk informasjon på nettsiden vår her.

Ansvarlig markedsføring

Vår markedsføring, i form av budskap og bildebruk, skal bygge riktige forventninger hos turistene vi ønsker å tiltrekke oss. Det gjelder både forventningene turistene har til reisemålet, og forventningene til hvordan vi ønsker at turistene skal opptre når de er her.

Turgruppe med seks voksne og guide på topptur høyt oppe i vinterfjellet en finværsdag rundt påsketider Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland

Dette innebærer blant annet at bildene vi bruker skal være realistiske, og de skal ikke være manipulerte eller overdrevent behandlet. Og det innebærer at vi ikke viser personer som ikke opptrer slik vi ønsker, for eksempel ved å ikke bruke riktig sikkerhetsutstyr eller som viser uakseptabelt risikofylt adferd, som for eksempel å oppholde seg nær kanten på isbreer eller å ferdes på snøskavler på fjellet. Det innebærer også at vi bygger riktige forventninger til hva som kreves av ulike turer og aktiviteter, og der det er aktuelt henviser vi til nyttig sikkerhetsinformasjon fra UT.no, Varsom.no og lignende aktører.

Du kan se eksempler på dette i turbeskrivelser som denne.

I tillegg til dette har vi en veileder i digitalt «lommeformat» som vi lister ut på svært mange av nettsidene våre, med enkle retningslinjer vi ønsker at turistene som besøker oss skal følge.

Dette og flere andre prinsipper for ansvarlig markedsføring kan du lese mer om i KommunikasjonsLøftet, som Visit Helgeland har stilt seg bak sammen med mange andre destinasjonsselskaper og reiselivsaktører.

Les mer om KommunikasjonsLøftet her

Takk for at du hjelper oss med å ta vare på naturen og lokalsamfunnene på Helgeland.

Takk for at du:

  • Praktiserer sporløs ferdsel, og tar med avfall og toalettpapir tilbake til nærmeste søppeldunk.
  • Planlegger toalettbesøk, slik at du får gjort det du må der det ikke er til sjenanse for andre.
  • Respekterer det lokale dyrelivet, holder hunden i bånd og holder god avstand til både ville og tamme dyr og fugler.
  • Respekterer privat eiendom, og holder avstand til private hus og hytter.
  • Viser godt båt-vett, holder god avstand til land, lav fart nært andre på vannet, inkludert dyr og fugler, og unngår unødig kjøring som skaper forstyrrende motorstøy.
  • Respekterer ferdsels- og ilandstigningsforbudet i sjøfuglereservatene i hekketiden.
  • Følger fjellvettreglene, og planlegger turer etter evne og erfaring.
  • Leier en erfaren guide på turene der du selv ikke har kunnskapen eller erfaringen som trengs for en trygg tur.

1. Følg Fjellvettreglene og planlegg etter evne og utstyr

Kortere turer i enkelt terreng krever lite. Du trenger ikke mye utstyr tur på en tur som tar en time eller to under tregrensa, og hvis det ikke er så mange høydemeter, trenger du ikke være i spesielt god form heller. Hvis det blir kaldt og du blir sliten, er det forholdsvis kort vei tilbake til bilen.

Men når turene blir lengre og terrenget blir mer krevende, fordi det er bratt og ulendt, og du skal over tregrensa til det mer værutsatte høyfjellet, setter det større krav til deg. Du må kunne planlegge turen ut fra været og forholdene. Du må være i god nok form til å komme deg både til turmålet og tilbake igjen. Du må kanskje klyve og balansere over steinur, bekker og glatte trerøtter, samtidig som du må ha en litt tyngre sekk med mer klær og utstyr, og tyngre, solide fjellsko for å hjelpe anklene i det krevende terrenget.

Hvis du er usikker på om du klarer å gjennomføre en krevende fjelltur, er det best å begynne med en enkel eller middels krevende, og se hvordan det føles.

Lær deg Fjellvettreglene på DNT.no
Pakkeliste for fjellturer på sommeren fra DNT.no

2. Hold deg til merkede stier

En kjapp snarvei i ukjent terreng kan fort bli til en lang og krevende omvei. Og det du tror er en fin, alternativ sti, kan like gjerne være et sauetråkk som ender opp et helt annet sted enn du hadde tenkt. Hvis du vil være sikker på at turen blir omtrent så kort eller lang, og så lett eller krevende som du hadde tenkt, er det best å holde seg til merkede stier.

Hvis du skal gå en tur som ikke er på merket sti, kan det være lurt å følge et GPS-spor, for eksempel ved å laste ned en GPX-fil fra turbeskrivelsen og legge det inn på en GPS, i en telefon-app eller på en GPS-klokke.

På UT.no og i UT-appen finner du turbeskrivelser med GPS-spor. Hvis det ikke ligger GPS-spor til turen du skal gå, kan du legge et GPS-spor inn på ut.no/mine-turer og finne det igjen i UT-appen. Det er gratis, men krever at du lager deg en bruker.

Husk å alltid må ha med kart og kompass i reserve.

UT-appen for Android / UT-appen for iPhone
Hvor-appen fra Kartverket

3. Snakk med de lokale og gå med en guide

De som bor i området kan ha god og nyttig informasjon om turen du har planlagt. De vet gjerne hvor du kan parkere, om du har telefondekning der, om det er veldig vått i terrenget, stor vannføring i elvene og om det er alternative turer som kan passe bedre. Snakk med de som jobber der du overnatter, på den lokale turistinformasjonen eller turfolk du møter på stien, så kan det være du får tips som er gull verdt.

Det aller beste er å gå turen med en guide. Det kan du gjøre med å være med på en fellestur, eller bestille en guide til din egen tur. Guidene er erfarne fjellfolk som er kjente i området. De kan både hjelpe deg med å tilpasse turen, og de beriker turen med kunnskap om området.

4. Se etter kulturpunkter

Norsk natur er full av kulturminner, og selv høyt oppe i fjellet kan du finne kulturminner som er både hundrevis og tusenvis av år gamle. Det kan være rester fra veimerker og varslingsvarder, fangstgjerder, jakthytter og gjeterbuer og mye mer. Hvis du ser noe spennende på turen så kan du se i KulturPunkt-appen om det står litt om hva det er. Og du kan bruke appen for å finne et mål for turen.

KulturPunkt-appen for Android / KulturPunkt-appen for iPhone
KulturPunkt.org

5. Husk allemannspliktene

Allemannsretten gir oss muligheten til å gå nesten hvor vi vil i norsk natur. Vi kan lage bål og plukke bær, sykle og stå på ski, jakte og fiske. Men husk også at vi skal vise hensyn til naturen og de andre som bruker den. Det er dette vi kaller allemannspliktene. Praktiser sporløs ferdsel, vis hensyn til dyrene og sett deg inn i reglene som gjelder for jakt, fiske, sykling og ferdsel i verneområder som nasjonalparker og naturreservat.

Les mer om allemannsretten og allemannspliktene på norskfriluftsliv.no

Varder som ikke er planlagte veivisere, eller gamle kulturminner, kalles vill-varder. Dette er varder som andre turgåere og besøkende har satt opp bare for gøy, eller for å vise at de har vært der. Det kan virke ufarlig, men her er fem enkle grunner til hvorfor man ikke skal gjøre det:

Vill-varder leder turgåere på villspor
Varder er viktige veivisere på fjelltopper og langs stier, og kan være livsviktige for å hjelpe turgåere på riktig vei i dårlig vær. Nye varder kan forvirre og lede andre turgåere på villspor, og de bidrar til mer slitasje på terrenget når turgåere går av stien.

Når vi ferdes sporløst gjør vi det tryggere å ferdes i fjellet.

Vill-varder ødelegger for plante- og dyreliv
Der én person bygger en liten varde, gjør ofte andre det samme. Når stadig flere steiner blir tatt opp fra bakken og stablet i små og store varder, dør plantene rundt og det blir bare sand igjen.

Selv små steiner på bakken i fjellene skaper skygge, holder på fuktighet og gir ly for planter og gress som er viktige for dyrelivet i fjellet. Både mus og lemmen, fjellrev og rovfugler og beitedyr som rein og sau er avhengige av det.

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, bevarer vi og hjelper det sårbare plante- og dyrelivet vi kan oppleve i fjellet.

Vill-varder forstyrrer naturopplevelsen
Noe av det fineste med å være på tur i fjellene i Norge, er at vi får gå i så mye stor og uforstyrret natur. Det gir oss en følelse av å være en del av noe større og mange finner gode rom for refleksjon, ettertanke, mestring og utvikling i den opplevelsen.

Vill-varding forstyrrer dette. Store og små vill-varder langs stien blir som en konstant påminnelse om at noen var her før deg. Som om noen roper ut «Hei, jeg var her først, og dette er mitt merke for å bevise det!».

Når vi ferdes sporløst gjennom naturen, lar vi også de som kommer etter oss oppleve naturen på egen hånd, uforstyrret og fritt.

Vill-varder kan ødelegge kulturminner
Mange steder i fjellene våre kan du finne kulturminner som strekker seg tilbake både hundrevis og tusenvis av år. Det kan være gamle varder som er brukt som veivisere for gjetere og jegere. Det kan være gamle, samiske bålsteder. Og det kan faktisk være gjerder og levegger som har stått helt siden steinalderen!

Men for et utrent øye kan det være vanskelig å se. Og det som du tror er en nedrast varde, kan faktisk være et tusen år gammelt, uerstattelig kulturminne. I stedet for å flytte på steinene og bygge en ny varde, bør vi heller stoppe opp og nyte opplevelsen av å finne et slikt kulturminne. Det viser at vi går i fotsporene til de som kom før oss, fra steinalderjegere og vikinger til kartografer og telegrafbyggere.

Når vi ferdes sporløst forbi, og lar steinene ligge i fred, bevarer vi og deler denne opplevelsen med de som kommer etter oss.

Del opplevelsen med fremtiden
Når vi opplever disse flotte naturlandskapene uten å legge igjen spor etter oss, og uten å forstyrre sporene som er der, bevarer vi dem for fremtiden. Slik at også våre barnebarn, og deres barnebarn, kan plukke multer, lukte på lyngen, se fjellrev og rein i uforstyrret natur. Takk for at du hjelper oss med det.

Planlegg turen godt

  • Planlegg turen ut fra hva hele turgruppa klarer.
  • Sjekk alltid værvarselet og skredvarselet samme dag som du drar på tur.
    Planlegg trygge rutevalg ut fra forhold og ferdigheter. Bruk kart som viser både skredsoner og utløpssoner for skred, som for eksempel UT.no eller Fatmap.
  • Ha en alternativ tur eller alternativ aktivitet som plan B hvis været og forholdene blir dårligere enn forventet.
  • Husk at en lokalkjent, profesjonell guide kan hjelpe dere med alt dette, slik at dere kan bruke mer tid på opplevelsen og mindre tid på planleggingen.

Ta med nødvendig turutstyr og skredutstyr

  • Ta med klær og utstyr etter været, og ekstra klær hvis været snur, det blir kaldere enn forventet eller hvis noen blir skadet. Det kan ta tid å få hjelp, og da er nedkjøling en stor risiko.
  • Ta med skredsøker, søkestang og spade, også om dere ikke planlegger å ferdes i skredterreng.

En guide beriker turen

  • En lokal, profesjonell guide vil gjøre planleggingen mye enklere. Guidene kjenner de lokale forholdene og kan finne den beste turen og ruta ut fra hvem som er i turfølget, og været og forholdene på turdagen.
  • Guidene har god kompetanse til å vurdere forholdene underveis, slik at dere går trygge, gode ruter både opp og ned.

Nyttige lenker:
Værvarsel på YR.no
Skredvarsel for Helgeland sør på Varsom.no
Skredvarsel for Helgeland nord (Svartisen) på Varsom.no
Snøskredskolen på Varsom.no
113-appen fra Norsk Luftambulanse
Fjellvettreglene på DNT.no
Pakkeliste for topptur på DNT.no

Dra på padletur med venner, eller i en gruppe
Det er både triveligere, og tryggere å padle kajakk sammen med flere. Da synes dere bedre på sjøen og kan hjelpe hverandre når det trengs.

Planlegg turen etter evne, vær og lokale forhold
Sjekk værmeldingen før du drar. Kan det blåse opp? Når snur tidevannet? Motvind eller sterk strøm kan bli farlig tungt etter en lang tur.

Ta med nødvendig sikkerhetsutstyr
Du må alltid ha med flytevest, årepose, lensepumpe, fløyte, førstehjelpsutstyr og mobiltelefon i vanntett pose. I tillegg anbefaler vi kart, åreline, reserveåre, lys for kveldsturer, tørt skift og sikkerhetskniv.

Hold deg nært land
Hvis du velter og ikke kommer deg oppi kajakken igjen, er det tryggeste å ha så kort vei til land som mulig. Da er du som regel også i sikkerhet for raske og store båter. Unntaket er hvis det er store bølger som kan slå deg mot steiner og klipper.

Kle deg etter temperaturen i vannet
Hvis du faller i vannet er nedkjøling en vel så stor risiko som drukning. Kle deg etter vanntemperaturen, og bruk tørrdrakt med varmt undertøy hvis du padler alene eller på kalde dager. Ta med tørt skift på lengre turer.

Fjellvettreglene gjelder også på havet
Meld fra hvor du drar og hvor lenge du skal være borte. Ikke dra på en lang padletur uten trening. Lytt til erfarne sjøfolk. Ha respekt for havet og været. Snu i tide. Spar på kreftene, søk ly og gå i land hvis du må.

Hold alltid god avstand til brekanten. Den er ustabil og isblokker raser ut uten forvarsel.

Turer på selve breen må bare skje med riktig kunnskap og sikkerhetsutstyr. Har du ikke det, kan du melde deg på en guidet tur.

Med unntak av de åpne grottene (Torghattenhullet, Kirkhelleren og Tonnesgrotta), anbefaler vi på det sterkeste at du melder deg på en guidet tur. Noen av grottene har mange ulike ganger og rom, og guidene vet av de fineste delene av grottene, hvor det er trygt å gå og ikke minst hvordan dere kommer dere ut igjen. Hodelykt og reservelys er strengt nødvendig (utenom i Grønligrotta), og i noen av grottene må du ha hjelm. Gode tursko er også en fordel. Der det trengs får du låne nødvendig sikkerhetsutstyr som en del av den guidede turen.

Naturen bruker tusenvis av år på å forme grottene, og de er fascinerende kunstverk og en sårbar naturtype. Noen er også fredet. Vår anbefaling er at du bare går inn i grottene der det allerede er allmenn ferdsel, altså godt kjente «turgrotter». Ikke ta deg inn i stengte grotter, ikke riss merker i fjellet, ikke flytt på steiner eller dryppsteiner.

Grottereglene

1. Slå ikke i hjel annet enn tiden
2. Ta ikke annet enn bilder
3. Etterlat ikke annet enn fotspor (og knapt nok det)

Before you start your drive

Check the weather forecast on YR.no and heed the weather warnings
Winter roads demand extra caution due to heavy snow, icy surfaces, avalanche risks during mild weather, and strong winds.

Check If the road is open og Vegvesen.no.
Strong winds and heavy snow can cause weather-controlled mountain roads to close.

Make sure you have proper winter tires.
Driving with summer tires on winter roads is both dangerous and illegal. Keep in mind that even if the roads seem safe when you start your trip, conditions can change quickly, especially when driving into higher elevations.

Fuel up or charge your car
If the road you plan to drive on gets closed due to bad weather or a vehicle rescue operation, you might have to wait, take a detour, or even turn back

Make sure you have the gear you need
Snow brush and ice scraper
Reflective vest
Warning triangle
First aid kit with a thermal blanket

While driving

Drive smooth and steady
Keep your speed lower than in summer, especially on sharp turns, and leave extra distance between your car and the one in front.

Don’t stop in the road
If you want to stop to take pictures or something else along the road, pull completely off the road so you’re not in the way of other cars.

Don’t try to overtake the snowplow
The large plow and swirling snow can block visibility, making passing dangerous. Wait until the snowplow moves aside or comes to a stop.

Turn off the ignition when you leave the car
In gas and diesel cars, the 12-volt battery can drain quickly in cold weather if you leave the lights or heater on while the engine is off.

If something goes wrong

If your car breaks down, you’re involved in an accident, or you come across an accident:

Turn on the hazard lights to alert other drivers that there’s an issue.
Put on a reflective vest and set up the warning triangle.
Call 113 if anyone is seriously injured.
Contact a tow service like Redgo or Viking for help getting your car back on the road or to a repair shop.

Read more and find maps and useful links here
Everything you need to know about winter driving in Helgeland

Styrke og utvikle reiselivsnæringen

Lønnsomhet er også en viktig del av et bærekraftig reiseliv. Derfor jobber vi sammen med reiselivsnæringen med å utvikle produkter og reiseruter, med å utvide høysesongen og skape aktivitet og inntjening i nye sesonger. Målet er at så mange som mulig har et godt nok økonomisk grunnlag til jobbe med reiseliv hele året gjennom. Dette er viktig også for å fordele arbeidsbelastningen innad i reiselivsnæringen, som ellers blir stor i perioder ved for store sesongsvingninger.

Bærekraftig reisemål

Bærekraftig reisemål er en merkeordning for reisemål og destinasjoner som forplikter seg til å systematisk jobbe med å redusere reiselivets negative påvirkning. For å kvalifisere må destinasjonene gjennom en sertifiseringsprosess i tillegg til at de må dokumentere fremgang i arbeidet med bærekraftig utvikling hver tredje år. Merkeordningen er administrert av Innovasjon Norge.

Per desember 2023 er 9 av 18 kommuner på Helgeland i gang med prosjekter for å bli sertifisert som bærekraftig reisemål. Vår ambisjon er at alle kommunene blir merket og vi vil tilby prosjektledelse til de kommunene som ønsker vår hjelp med en slik prosess.

Miljøfyrtårn

Visit Helgeland ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2020 som en del av vårt arbeid med å bidra til bærekraftig turisme og til å redusere vårt eget miljøavtrykk.

Gjennom Miljøfyrtårn-sertifiseringen forplikter vi oss til å implementere miljøvennlige løsninger i vår foretningsdrift, samt å redusere karbonavtrykket vårt. Samtidig er det en viktig del av vårt arbeid med å fremme miljøbevisste valg og løsninger blant våre samarbeidspartnere og turistene som kommer til Helgeland. På den måten vil reiselivet på Helgeland bidra til å bevare regionens naturrikdom for fremtidige generasjoner.

Her kan du se Visit Helgelands utvikling som Miljøfyrtårn
Du kan lese mer om Miljøfyrtårn her

Har du spørsmål om vårt arbeid med bærekraft? Send oss gjerne en epost på post@visithelgeland.com.

Utforsk mer

Om oss
Til forsiden